Energix-Renewable Energies Ltd.

Energix-Renewable Energies Ltd. (ENRG) er et børsnotert israelsk selskap innen fornybar energi, som hovedsakelig driver med vindkraft og fotovoltaiske celler (solceller). Energix er et direkte kontrollert datterselskap av Alony-Hetz Properties and Investment (50,24%). Andre selskap med betydelige eierandeler er Migdal Makefet Pension & Provident Funds Ltd. (8.503%) og Phoenix Provident Fund Ltd. (7.48%) ^[1] (se egne rapporter om disse selskapene). NBIM hadde per 31.12.2024 en eierandel på 0,07%, verdsatt til NOK 15,119,911,-. Selskapet har prosjekter i de okkuperte Golanhøydene, i Negevørkenen og har bidratt til utbygging av prosjekter på Vestbredden.

Energix-Renewable Energies Ltd bidrar i samarbeid med den israelske staten til folkerettsstridig okkupasjon av Golanhøydene via sitt eierskap i Clean Wind Energy-prosjektet (ARAN project), som planlegger utbygging av 52 vindturbiner på jordbruksområder som eies av drusiske bønder, og utbygging av permanent infrastruktur knyttet til prosjektet. ^{[2] [3]} Anlegget er per juni 2025 under konstruksjon. ^[4]

Eksempler på direkte involvering på okkupert område

Involvering i de okkuperte Golanhøydene: ARAN Wind Project Energix har i løpet av det siste tiåret inngått kontrakter med syriske bønder for leasing av land til vindmølleprosjektet. Ifølge Al-Marsad Human Rights Center inkluderer disse kontraktene krav som tvinger bøndene til å registrere sine eiendommer med israelske myndigheter, og gi Energix “a designation of land rights that allows the company to destroy and utilize whatever it wants on the leased land”, og “an unrestricted ability to pass the rights and obligations of the contract to another company or person”. Bøndene selv har protestert mot utbyggingen, da de mente utbyggingen ville skade eiendommene og jordbruksområdene deres, og at de ikke ble tilstrekkelig informert om betingelsene i avtalene de inngikk med Energix. Flere bønder forsøkte å trekke tilbake samtykket. ^[5] Under protester i juni 2023 ble det rapportert om at israelsk politi brukte crowd control-våpen mot demonstranter og flere demonstranter ble skadet. ^{[6] [7]} Til tross for demonstrasjonene er ikke prosjektet stoppet. Som følge av protestene betalte Energix en vesentlig sum for å trene opp israelsk politi i bytte mot at politiet skulle allokere ressurser til å sikre at utbyggingen av vindprosjektet ikke ble forstyrret av demonstranter. ^[8]

Prosjektet vil, på grunn av dets plassering mellom byene Mas’ada, Ein Qiniyye og Majdal Shams, skape en israelsk “industrivegg” som vil gjøre det umulig å utvide de syriske landsbyene rundt i takt med befolkningsvekst.Prosjektet vil også omgjøre og ødelegge syriske jordbruks- og landområder til fordel for utbygging av industri og infrastruktur. ^[9] All tilgjengelig informasjon tyder på at både virksomheten og infrastrukturen rundt er permanent, og det er dermed vanskelig å konkludere med noe annet enn at selskapet medvirker, både direkte og indirekte, til brudd på folkeretten.

Involvering på Vestbredden

Ifølge Who Profits’ rapport “Greenwashing the Occupation - The Solar Energy Industry and the Israeli Occupation” (2017), og kartleggingsprosjektet “Investigate” til kvekerorganisasjonen “The American Friends Service Committee” (2020) var Energix største eier (50,1%) i Meitarim Solar Project, et solcelleanlegg som ble bygget i Meitarim Industrial Park på Vestbredden i samarbeid med den ulovlige bosetterorganinasjonen Har Hevron Regional Councils Company for the Development of Mount Hebron. ^[10]

I 2020 ble Energix inkludert i FNs database over selskaper som er involvert i aktiviteter på den ulovlig okkuperte vestbredden. ^[11] Basert på FNs vurdering ble selskapet ekskludert fra KLP i 2021. ^[12] Ved utgangen av 2020 hadde Oljefondet aksjer i Energix for NOK 96 254 209, men hadde innen utgangen av 2021 solgt seg helt ut. ^[13]

Energix solgte seg ut av Meitarim Solar Project 2021,^[14] og har per juni 2025 tilsynelatende ingen aktive prosjekter på den okkuperte Vestbredden. Ved utgangen av 2022, året etter at Energix hadde solgt seg ut av Vestbredden, kjøpte Oljefondet seg inn i selskapet igjen, og har siden gradvis økt sin investering til tross for at selskapet nå aktivt utvikler prosjekter i de okkuperte Golanhøydene i samarbeid med den Israelske staten. ^[15] KLP har derimot fortsatt å eksludere Energix, og skriver i sin rapport

“Following the exclusions in June 2021, the energy company Energix Renewable Energies (Energix) made contact with KLP and informed us that the company had withdrawn from its operations in the West Bank. At the same time, Energix also informed KLP in a telephone meeting that they are in a planning phase for a wind power project on the occupied Golan Heights. The UN considers the Israeli settlements in the Golan Heights a violation of international law in the same way as settlements on the West Bank. If the tender is approved, the company will complete the project. Based on KLP's due diligence criteria, the future risk of human rights violations is considered too high for KLP to consider re-including the company in its investments. KLP will thus maintain the exclusion from June 2021.” ^[16]

Prosjekter i Naqab

I mai 2023 vant Energix en konsesjon for konstruksjon av ett av seks planlagte fotovoltaiske anlegg i Naqab. Anleggene skal ligge innenfor Ramat Beka Special Military Industrial Zone, og den planlagte utbyggingen vil innebære riving av 1200 hus som tilhører beduiner. ^[17][18]

Oversikt over israelsk fornybar energisektor

Den israelske staten er tett knyttet til den fornybare energibransjen. I 2011 vedtok regjeringen et mål om å produsere 800 MW (redusert til 730 MW i 2014) via vindenergi. Etter å ha signert Parisavtalen i 2015 vedtok Israel et mål om at 10% av landets strøm skulle komme fra fornybar energi innen 2020 ^[19], og 30% innen 2030. Israels strømnett er ikke koblet til systemene i nabolandene, og landet må derfor være selvforsynt for å dekke energibehovet. ^[20]

Fornybare energianlegg i Israel eies hovedsakelig av private aktører, men staten legger godt til rette for utvikling av sektoren med ulike insentivordninger. Eksempler er feed-in tariffer (FiTs), der regjeringen tilbyr garanterte priser/garanterer en fast innkjøpspris for elektrisitet som genereres fra fornybare kilder, noe som sikrer stabile inntekter for prosjektene. Det finnes også ulike tilskudd og subsidier som støtter utviklingen og implementeringen av fornybar energiteknologi. I tillegg initierer regjeringen storskalaprosjekter innen fornybar energi, for å bidra til utviklingen av sektoren. Israel Electric Corporation Ltd. (IEC), et statlig eid selskap, er den viktigste strømprodusenten og -distributøren, spiller en avgjørende rolle i integreringen av fornybar energi i det nasjonale strømnettet.^[21]

For å kunne håndtere den økende strømproduksjonen i Golanhøydene ga Ministry of National Infrastructure IEC i oppdrag å utarbeide en rammeplan for å sikre overføringen av strøm generert av vindmøllene til det nasjonale israelske strømnettet. Planen ble godkjent i 2018 og omfattet utbygging av el-infrastruktur slik at energi fra vindprosjektene kan transporteres til det israelske strømnettet. I tillegg skulle en eksisterende transformatorstasjon i bosetningen Katzrin utvides. Flere av vindparkene i Golanhøydene og deres tilknyttede infrastruktur har blitt klassifisert som nasjonal infrastruktur, noe som tyder på at utbyggingen er permanent, og hovedsakelig er ment å komme den israelske økonomien og befolkningen til gode, i strid med folkeretten. ^[22]

Fotnoter

Sider som refererer til denne