ICL Group Ltd

Vi har funnet dokumentasjon på at selskapet bidrar til grove eller systematiske krenkelser av menneskerettene. Selskapet utgjør derfor en uakseptabel risiko for brudd på Oljefondets etiske retningslinjer.

NBIM har per 30.6.2025 investert i aksjer til en verdi av 1,477,810,514 (1,48 milliarder) kroner i ICL Group. Det tilsvarer 1,65% av selskapets totale aksjer.^[1] Min undersøkelse tilsier at NBIM kjøpte seg inn i ICL Group i 2020. Da hadde de en aksjeandel på 1,85% til en verdi på 1 milliard.^[2] Ifølge selskapet selv var 2020 deres beste år noensinne.^[3]

[[ICL Group Ltd]] er eid av holdingselskapet [[Israel Corporation Ltd]] . ICL Group Ltd er et multinasjonalt selskap med hjemmekontor i Israel. Selskapet har ifølge egne opplysninger omkring 12.500 ansatte, en omsetning på 7500 millioner dollar, og overskudd på 650 millioner dollar i 2023.^[4] De er verdens 6. største produsent av brom (mineral som brukes i elektronikk, møbler, tekstiler osv),^[5] verdens 8. største produsent av kaliumkarbonat (også kalt pottaske, som er et mineral som brukes i kunstgjødsel, tekstilfarve og annen kjemisk industriproduksjon), og er også en stor produsent av fosfor.^[6]

ICL Group opererer innenfor en rekke bransjer, særlig mineralutvinning, kunstgjødsel og landbruk, energi, helse og bioteknologi.

ICL Group er på Fagforbundets og Norsk folkehjelps liste over selskap som bidrar til ulovlig okkupasjon.^[7] De er ikke på FNs svarteliste, men er med i Who Profits og Don’t buy into occupation sine rapporter.^[8] Storebrand satte ICL Group på sin eksklusjonsliste i 2021 med grunnlag i kontroversielle våpensalg (som jeg regner med er hvitt fosfor).^[9]

ICL Groups brudd på Oljefondets etiske retningslinjer

ICL Group bryter flere av de etiske retningslinjene til Oljefondet. De har virksomhet som både er aktive bidrag til folkemord og til ulovlig okkupasjon:

1. Selskapet medvirker til produksjon og bruk av hvitt fosfor som våpen av IDF:
I oktober 2023 dokumenterte Amnesty at IDF brukte hvitt fosfor i Gaza levert av det amerikanske forsvaret.^[10] Bruk av hvitt fosfor i krig er en krigsforbrytelse. Grunnen til det er at hvitt fosfor er et ekstremt brutalt våpen og skaper svært høye temperaturer når det slippes ut i luften. Når mennesker utsettes for hvitt fosfor blir de kvalt, det skaper organfeil og brannskader. Det er massive bevis for at palestinere på Gaza har blitt livsvarig skadet eller har dødd av skader fra hvitt fosfor.^[11]

ICL er helt sentral i leveransen av hvitt fosfor til amerikansk forsvarsindustri, som altså har forsynt IDF med granater fylt med hvitt fosfor.^[12] ICL har kontrakt om å levere hvitt fosfor til den amerikanske hæren for våpenproduksjon fra 2020 til slutten av 2025.^[13] Det fremkommer av flere kilder at ICL er en av totalt tre selskaper i en verdikjede som har vært ansvarlig for å forsyne Israel med hvitt fosfor: ICL, Bayer (tidligere Monsanto) og den statseide våpenprodusenten Pine Bluff Arsenal (PBA), som plasserer hvitt fosfor i granater.^[14] Det er imidlertid noe usikkert ut fra kildene om ICL produserer hvitt fosfor selv. Noen kilder sier at ICL produserer hvitt fosfor, mens andre kilder hevder at ICL leverer fosfor som så blir omdannet til hvitt fosfor av Bayer før det leveres til PBA. Uansett er ICL en avgjørende del av verdikjeden for leveranse av granater med hvitt fosfor som Israel har brukt i Gaza og Libanon.

Palestinakomiteens Kjell Stephansen har dokumentert denne verdikjeden gjennom offentlige tilgjengelige dokumenter, der det fremkommer at ICL har avtaler om leveranse av “explosives manufacturing” til “75mm through 125mm ammunition” til Pine Bluff Arsenal.^[15] Denne avtalen kommer opp når man bruker søkeordene “white phosphorus pine bluff” på den statlige oversiktssiden over amerikanske innkjøpskontrakter, Federal Procurement Data System. Pine Bluff Arsenal er eid av den amerikanske staten og rapporterer selv at de er eneste produsent av våpen som inneholder hvitt fosfor i det globale nord.^[16] Stephansens undersøkelse viser til en avtale om leveranse av 82 tonn hvitt fosfor fra ICLs amerikanske fabrikk i St. Louis til Pine Bluff Arsenal fra 12. april 2023.^[17] Her snakker vi altså om kilder som tyder på at ICL leverer hvitt fosfor som blir montert på våpen.

ICL er en verdensledende produsent av fosfor. De har kjøpt seg opp de siste ti årene og har blant annet bygget opp en produksjonsfabrikk for hvitt fosfor i Nederland, men denne sliter med å bli lønnsom på grunn av mange restriksjoner i Europa om hva hvitt fosfor kan brukes til.^[18] Produksjonen av hvitt fosfor i Nederland blir derfor etter all sannsynlighet ikke brukt til granater, og er såvidt vi vet ikke del av leveransene som går til PBA og deretter til Israel. Allikevel dokumenterer virksomheten i Nederland at ICL produserer hvitt fosfor, som øker sannsynligheten for at ICLs fabrikk i St. Louis produserer hvitt fosfor som går til PBA og deretter til Israel.

Israel har ikke ratifisert konvensjonen som forbyr bruk av hvitt fosfor som våpen.^[19] Det betyr ikke at det norske Oljefondet bør være investert i et selskap som er en så avgjørende del av verdikjeden til hvitt fosfor som blir brukt i IDF sine bombetokter i Gaza og Libanon.

ICL Group oppgir selv å ha gitt 2 millioner dollar i støtte til krigen i Gaza.^[20] Det er hevdet at de åpent støtter Israels militære operasjoner, og at de gir finansiell støtte til folkemordet.^[21] Selskapet oppgir selv at 15% av de ansatte i 2023 hadde deltatt i krigføringen med betalt permisjon.^[22]

2. Selskapet har virksomhet i okkuperte områder som aktivt medvirker til okkupasjon:^[23]

ICL Group bidrar til Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder og den syriske Golanhøyden på flere måter. Helt siden 1929 har ICL Group fått alle konsesjoner som er utdelt til utvinning av mineraler fra Dødehavet. Konsesjonene utløper i 2030 og gjelder både for palestinske og israelske områder. Dette er ressurser med store verdier (se lenger ned for mer om det).^[24]

Ifølge forskningssenteret Who profits utvinner ICL Group salt, kaliumkarbonat (pottaske) og brom fra Dødehavet i okkuperte områder av Vestbredden. ICL skriver selv på sin nettside at de pumper saltlake og vann fra de nordlige områdene av Dødehavet som tilhører palestinerne til de sørlige delene av Dødehavet som tilhører Israel.^[25] Ikke bare er denne praksisen med på å ta palestinske ressurser uten godkjennelse, men den bidrar også til at vannstanden i Dødehavet reduseres med over en meter per år.

I tillegg bidrar ICL Group til etnisk rensing av Naqab-ørkenens palestinske beduiner. En rekke gruveprosjekter forskyver de palestinske beduinene inn på stadig mindre områder.^[26]

ICL Group medvirker videre til ulovlig okkupasjon ved å være hovedleverandør av kunstgjødsel og andre landbruksprodukter til ulovlige bosetninger.^[27] Forskningssenteret Who profits dokumenterte i 2019 at kunstgjødsel og kjemikalier fra ICL Group brukes i mange ulovlige bosetninger i Jordandalen og på Vestbredden. Selskapet har også en rekke agronomer i Jordandalen, på Vestbredden og Golan-høyden som opererer som salgsagenter for bedriften.

ICL Group driver forskning og utvikling med importerte planter og vekster, og andre landbrukseksperimenter i de okkuperte områdene på Golan-høyden og i Jordandalen.^[28] Dette er en del av koloniseringen av Palestina hvor det tradisjonelle palestinske landbruket og vegetasjon fortrenges av importerte og nye vekster, samt landbruksmetoder.

ICLs historie og lange kobling til kolonisering av Palestina

ICL har røtter til tidlig sionistisk kolonisering av Palestina. Bedriften har ifølge egen nettside røtter til Palestine Potash Company, som ble startet av den russiske sionisten Moshe Novomeysky, som ble nysgjerrig på det økonomiske potensialet i mineraler fra Dødehavet etter å ha lest Theodor Herzl’s Altneuland.^[29] Etter 8 års innsats klarte han å få konsesjon fra de britiske mandatmyndighetene til å starte opp gruvedrift av brom og kaliumkarbonat (pottaske) fra Dødehavet i 1929.^[30]

Det ble raskt en lukrativ affære, og skal ha blitt den største bedriften i Midtøsten.^[31] I sine beste år stod bedriften for 50% av all eksport fra mandatområdet Palestina.^[32] Det er påstått at ressursene bedriften kontrollerte gjennom sine konsesjoner hadde en verdi på 1,200 milliarder dollar, “riches that eclipse those of a South African diamond mine.”^[33] Kaliumkarbonat (pottaske) var et ettertraktet mineral som ble brukt både til kunstgjødsel, farge til tekstil og andre ting.^[34]

Etter seksdagerskrigen i 1967 ble Palestine Potash Company nasjonalisert, og Israel Chemical Ltd ble etablert som statseid selskap. En rekke andre kjemi-operasjoner ble det neste tiåret lagt inn i selskapet som følge av en runde med strukturrasjonaliseringer.^[35] I 1990-årene ble selskapet privatisert, og det ekspanderte internasjonalt og diversifiserte produktporteføljen, før de ble store innen kunstgjødsel og fosfor.

Fotnoter