Teva Pharmaceutical Industries Ltd

NBIM kategoriserer Teva Pharmaceutical Industries som “Health Care”, og har investert i aksjer siden 2005.^[1] 31.12.2024 var aksjeverdien over 9,3 milliarder NOK. Dette er en kraftig økning fra 2021, hvor verdien var snaue 223 millioner NOK. Tilbake i 2015 var verdien også svært høy, 8,2 milliarder NOK. Teva er Oljefondets største investering blant israelske selskaper.

Flere menneskerettighetsorganisasjoner og aviser har rapportert om høy risiko for at Teva tjener på den israelske okkupasjonen av Palestina og den folkerettstridige krigføringen.^[2] Palestinakomiteen mener at israelske medisiner har “tilnærmet monopol” i okkuperte området, grunnet israelsk kontroll over både råvareimort og import av andre medisiner på okkupert område, samt kontroll av eksport fra OPT som gjør at en eventuell palestinsk medisinindustri har svekkede sjanser for vekst.^[3] Kontrollen henger sammen med Israels retter etter Oslo-avtalen, hvor de fikk kontroll over store deler av det palestinske medisinmarkedet med toll- og godkjenningsmekanismer av sikkerhetshensyn.^[4] Dette var ment som en midlertidig ordning, men har i ettertid blitt utnyttet av Israel for å okkupere stadig mer land på Vestbredden og Golan. Farmasøyt Omar Hamid på Gaza rapporterer konkret om at Teva bidro til undertrykkelse og apartheid før 7. okotber 2023, i samarbeid med israelske myndigheter som kontrollerer alle varer som sendes inn til Gaza.^[5]

Teva har tidligere blitt dømt for medvirkning til den såkalte opioid-krisen i USA.^[6] I juni 2025 kom det meldinger fra flere sivile i Gaza til helsemyndighetene der, om at opioider var gjemt i poser med mel fra Israels nødhjelpsleveranser, distribuert av amerikanske og israelsk-kontrollerte Gaza Humaitarian Foundation.^[7] Tidligere nevnte farmasøyt Hamid rapporterte om dette, i tillegg til dr. Khalil Mazen Abhu Nada.^[8] Vi mener at Tevas markedsmakt i Israel, samarbeid med den israelske staten, samt deres historie med produksjon og salg av generiske opioidprodukter, gir grunnlag for å kreve dokumentasjon på at Teva ikke bidrar til krenkingen av palestinernes rettigheter etter folkemordkonvensjonen (ICJ), okkupasjon og apartheid på okkuperte territorier.

Helse- og omsorgsdepartementet 2024: Rapport om Tevas praksis for Sykehusinnkjøp

Høsten 2024 leverte ansatte ved OUS et opprop for at Sykehusinnjøp skulle avslutte innkjøpsavtalen med Teva. Etter at Seher Aydar og Marian Hussein tok dette til Stortinget, ba helseminister Jan Christian Vestre Sykehusinnkjøp om å gjøre skjerpa aktsomhetsvurderinger.^[9] En granskingsrapport ble fullført 19. desember 2024, utført av KPMG.^[10] Den skal ha kosta over 200 000 kr å få gjennomført.^[11]

Rapporten fant ikke bevis for at Teva har totalt monopol på det palestinske medisinmarkedet på Vestbredden, ei heller at de produserer varer der. En viktig kilde var amerikanske myndigheters kontrollorgan for internasjonal handel. I lys av et tett forhold mellom Israel og USA, er dette en svak kilde å bruke som bærebjelke i en undersøkelse om tilgang til et mangfold av produkter i OPT. KPMG konkluderte med at det var vanskelig å slå fast at Teva ikke bidro til diskriminering, grunnet mangel på kilder. I årsrapporten til Teva for 2024 blir ikke OPT nevnt i drøftinger av etiske hensyn - Teva nevner utfordringer i USA og Europa, men ikke Israel og OPT.^[12]

FNs såkalte svarteliste over selskaper som bidrar til okkupasjonen har ikke inkludert Teva i 2023, men Haaretz rapporterte at de var vurdert, noe KPMG viser til i sin rapport.^[13] KPMG nevner imidlertid forbeholdet FN selv gjør, der de presiserer at 2023-listen ikke er uttømmende på grunn av mangel på finansiering for arbeidet. Dette åpner for at FN-listen ikke er en god kilde til å vurdere om Teva bidrar til de opplistede bruddene på internasjonal lov som FN jobber ut ifra i følge opprinnelig mandat.^[14] KPMG viste også at Teva har gitt aktiv støtte til Israel Defence Forces i form av donasjoner og samarbeidsprogrammer, særlig etter 7. oktober. Teva leier også lokale av Amot Investments, som har virksomhet på okkupert område (Ariel bosetning, også SPU-investering, se rapport om Amot av Farstad). Rapporten skriver også at Teva har åpnet for å operere i Modi’in, som ligger delvis på okkupert land i følge FN og EU (Latrun Salient).

Til tross for at rapporten viste til disse risikopunktene, valgte Sykehusinnkjøp å fortsette innkjøpsavtalen med Teva vinteren 2025.^[15] Rapporten tok bare utgangspunkt i offentlig åpen informasjon, og det er ikke noe som tilsier at sykehusinnkjøp ba Teva om å levere bevis som kunne bryte med disse usikkerhetene. Det hadde vært lovlig å avslutte avtalen: NOU 2024:9 om ny lov for offentlige anskaffelser viser til at europeisk konkurranselovgivning ikke forbyr å avslutte handel med selskaper hvor det er “alminnelig sannsynlighetsovervekt” for “yrkesmessige forsømmelser” (som innbefatter at mistanke for grove folkerettsbrudd er gyldig grunn for å ikke inngå avtale).^[16]

Det er ingenting som tyder på at Helsedepartementet har delt rapporten med Finansdepartementet og Etikkrådet, noe et skriftlig spørsmål (juni 2025) fra Ingrid Fiskaa (SV) til Jan Christian Vestre bekrefter.^[17]

Konklusjon

Vi mener at rapporten fra KPMG og kilder om folkemordet på palestinerne som foreligger etter rapporten ble levert inn i desember 2024, viser tydelig grunn til å sette Teva under observasjon for potensiell utelukkelse. I lys av den stadige eskaleringen av folkerettsbrudd på Gaza, Vestbredden og Golan er det risiko for normbrudd i fremtiden; i følge retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland (Finansdepartementet, 2014) skal dette vektlegges når selskaper blir lagt under observasjon. Som Cecilie Hellestveit også nylig har uttalt, blir aktsomhetsvurderingene skjerpet i takt med at alvorlighetsgraden i krig og konflikt eskalerer.^[18]

Fotnoter